I Norge holder de aller fleste en gravferd etter statskirkens ordning. Men som et trosnøytralt begravelsesbyrå er vi behjelpelig med å tilrettelegge seremonier etter alle livssyn og religioner. Man kan velge å følge et trossamfunns ordning, eller velge å ordne en gravferd etter eget mønster.
Human-Etisk Forbund har dessuten lang tradisjon for å arrangere borgelige gravferder. Her står de pårørende friere i utformingen av selve seremonien.
I Den Norske Kirkes ordning har man utarbeidet en felles liturgi for hele landet, dog med visse lokale variasjoner. Denne seremonien er inndelt i en personlig del med minneord, og en kirkelig del med tekstlesning og andaktsord med bønn.
Sang og musikk er for mange en viktig del av seremonien. Musikken er en fin mulighet til å være med å hylle avdøde. På våre sider er det lagt ut et rikt utvalg av musikk som egner seg godt til både borgerlige og kirkelige handlinger. Ta deg tid til å lytte til musikken vi har lagt ut her.
Valget mellom begravelse og kremasjon kan for mange være et vanskelig valg. Ikke alle har ytret et ønske om hva som skal skje med legemet etter at man er gått bort. Da er det opp til de etterlatte å avgjøre. Dette valget må baseres på de etterlattes følelser og skjønn. Ofte vil tradisjoner i familien gi en pekepinn på hva den avdøde selv ville. Har avdøde selv arrangert en gravferd? Hvilket valg ble da tatt? Dette kan si noe om hva avdøde selv mente.
Dette er for mange vanskelig å snakke med de nærmeste om. Spør derfor gjerne venner av avdøde om de vet hva han eller hun ønsket. Dette kan kanskje gi svar på det vanskelige spørsmålet.
Dersom man velger kremasjon er det mest vanlig at urnen settes ned på en kirkegård enten på eget eller anonymt gravsted. I de senere år er det gitt tillatelse til å spre asken på godkjente steder enten ved fjellet eller på sjøen. For andre steder må det søkes spesielt. Det er fylkesmannen som gir tillatelse til dette, og det må være avdødes eget ønske. Dersom ikke avdøde selv har søkt om askespredning må dette ønsket bekreftes av to myndige personer. Byrået er selvfølgelig behjelpelig med opplysninger og de nødvendige søknadene. Det er ikke vanlig at den som forretter deltar ved denne delen av seremonien, og prester i Den Norske Kirke er ei heller pliktig til å forrette ved en slik gravferd.
